Om oss

Bergens Gullsmedlaug

Et laug var en forening av håndverkere som hadde enerett på å utøve sitt fag innenfor sitt område.
Bergens gullsmedlaug er det eldste i landet, stiftet i 1568 og eksisterer fortsatt.

Vi regner laugstiden til perioden ca. 1550 – ca. 1850. Det var ikke tillatt for andre enn medlemmene av Bergens Gullsmedlaug å produsere gjenstander i gull eller sølv. Håndverkerne måtte være tilknyttet et laug i en by, og i praksis hadde gullsmedene i Bergen i mange hundre år enerett på å produsere gull- og sølvgjenstander for Vestlandet og store deler av Nord-Norge. Denne eneretten ble gradvis avviklet midt på 1800-tallet.

Lang utdannelse

Lauget fastsatte reglene for utdannelsen, og for svenne- og mesterprøve. Det vanlige var seks års læretid på verksted i Bergen før noen års svennevandring i utlandet, vanligvis Danmark eller Tyskland, og påfølgende ‘mesterår’ og mesterprøve i Bergen. Lauget var del av et internasjonalt håndverksfellesskap der videreutdannelsen til svennene i særlig grad sikret impulser utenfra.

Innvandrere

I tillegg var mange av gullsmedene i Bergen innvandrere, særlig på 1500-, 1600- og 1700-tallet og brakte med seg nyhetene utenfra. Samtidig var laugene også sosiale institusjoner, og betydde sikkerhet – det kunne gi tilskudd hvis et medlem var syk eller gammel og ikke kunne arbeide, og det bekostet begravelsen hvis enken var fattig.

Kostbar svenneprøve

For å bli gullsmedmester i Bergen i laugstiden, måtte kandidaten lage to gjenstander: en i sølv og en i gull. Frem til ca. 1750 var pokalen den obligatoriske sølvgjenstanden. Det var kostbart for gullsmedsvennene å lage gjenstandene til mesterprøven. De måtte bekoste de dyre materialene selv, og de var ikke sikret å få avsetning for dem etterpå. Alle håndverkslaugene i Bergen hadde en slik pokal, men ikke alle laugene var så velstående at de hadde råd til en sølvpokal. Vi kjenner også til kobber- og tinnpokaler.

Skrevet av Trond Indahl