Perlekjede – et must i enhver kvinnes smykkeskrin. Fullt så kategorisk skal man kanskje ikke si det, men perlesmykker har til alle tider vært av kvinners desidert mest populære smykker. Klassiske, rent, vakkert og varig, dersom du passer godt på dem. I fremtiden kan det bli vanskeligere å dyrke perler. Derfor stiger perlene stadig i pris – en ekstra grunn til å skaffe deg eller ta godt vare på dine kulturperler.
Allerede for 5000 år siden lærte man å verdsette perler i Persia, Peru, Mexico og i Egypt. Lenge var det bare fyrster, konger, keisere og andre rike som hadde råd til å nyte perlenes skjønnhet.
I renessansen ble det moderne med perledekorasjoner på sko, tøfler, hansker, kjoler osv. Da datteren til den prøyssiske kong Fredrik giftet seg i år 1700, gikk bruden i kne under vekten av brudekjole som var rikt utstyrt med perler. Kjolen veide rundt 100 kg!
I det gamle Hellas trodde de at perler hadde magisk kraft. Perler bragte eieren lykke, elskov og styrke. Spåmenn brukte perler for å tyde fremtiden. Og overklassen brukte dem i håp om å vinne kjærligheten.
Det er flere forhold som må tas i betraktning når verdien av perler skal anslås. Under følger de viktigste:
Orient
Orient kalles den spesielle måten de tynne perlemorslagene har til å absorbere, bryte og reflektere lyset på. Denne lysbrytingen finnes bare hos kultur- og naturperler. Jo tykkere perlemorslaget er, desto bedre blir perlens orient. Slik blir perlen vakrere og får en ”dypere glans”.
Størrelse
Det er vanskeligere for en østers å danne store perler, og derfor er store perler sjeldnere og slik mer kostbare.
Fasong
Symmetriske perler har størst verdi. Runde, pæreformede eller ovale kalles symmetriske. Usymmetriske perler kalles barokke.
Overflate
En perfekt perle kar en glatt og jevn overflate. For å finne feil i overflaten benyttes ikke forstørrelsesglass. Eventuelle ujevnheter kan ses med det blotte øye.
Sjeldenhet
Perler er i seg selv en sjeldenhet fordi det tar flere år å danne en perle, i tillegg til at de bare kan dyrkes på bestemte steder. Naturen lager få perler som er helt like i orient, fasong, størrelse og farge.
Akoya kulturperler er klassikeren blant kulturperlene. De stammer hovedsakelig fra havområdene rundt Sentral-Japan og Syd-Japan. Formen er som regel symmetrisk rund eller uregelmessig barokk, og fargespekteret går fra lys hvit-rosé via delikat kremfarget til sølvgrå. Akoya-perlen dyrkes med en diameter på 2-11 mm, men størrelser over 9 mm er sjeldne, og derfor svært kostbare.
Sydhavs- og Tahiti-kulturperler er de mest kostbare blant kulturperlene. Sydhavs-kulturperlene stammer fra perleøstersen Finctade Maxima, som lever i de varme havområdene i Det indiske hav og Stillehavet, med tyngepunkt i farvannene rundt Australia. De dyrkes i størrelser fra 10-18 mm diameter. Fargespekteret går fra hvitt via kremfarget til gull og et fasettrikt sølvblått. Den mørke Tahiti-kulturperlen fra østersen Pinctada Margaritafera blir spesielt verdsatt. De metalliske fargetonene går fra grønngrått til brunsvart, og finnes også i en usedvanlig svart-grønn farge som minner på påfuglfjær.
Ferskvannskulturperler dyrkes i dag hovedsakelig i Kina. Mets kjente er ferskvanns-kulturperlene fra Biwasjøen i nærheten av den gamle japanske keiserbyen Kyoto. Herfra kommer imidlertid bare små mengder i førsteklasses kvalitet. I ferskvannskulturperler implanteres ikke en fast kjerne, men derimot en vevsdel fra en annen østers. Denne gir en stor variasjon av former, både runde, risformede og dråpeformede, men også uregelmessige former. Fargene varierer også, fra hvit-rosé til laks-oransje. Store ferskvannskulturperler over 8 mm er svært kostbare, og dyrkes til dels også med kjerne.
Keshi-kulturperler er kjernefrie saltvannskulturperler. De dukker opp som et av naturens luner der det dyrkes Akoya- og Sydhavskulturperler. Det er nemlig slik at hvis den implanterte kjernen blir utstøtt av østersen, bli likevel den implanterte vevsdelen tilbake, og dette fører også til at det dannes perlemor. Derfor finnes det nesten ingen grenser for hvilken form Keshi-kulturperlene kan få.
Mabekulturperlen er en halvperle. Den oppstår ved at man fester en halvkule mellom skallet og mantelvevet i østersen. Avhengig av formen på perlemorsdelen kan formen bli rund, oval, kantet, dråpe eller hjerteformet. Størrelsene rekker fra 10 til over 20 med mer.
Å fastslå verdien av perler er såpass komplisert at de fleste vanskelig kan gjøre det selv. Hos din hjemlige gullsmed vil du både få råd og naturligvis riktig pris. Dessuten krever perlesmykker en del ettersyn som bare gullsmeden kan gjøre. Muligheter for forandring av perlesmykker er også store.